För första gången på 99 år blev Høyre största parti i Norge. Dagbladets politiska redaktör Lars Helle skriver om Arbeiderpartiets och Senterpartiets motgångar och hur valet avgjordes av diskussioner om privatisering, fastighetsskatt och söndagsöppna butiker.
Lokalvalget i Norge ble en borgerlig revansje etter det store nederlaget ved stortingsvalget i 2021. Da måtte Høyres Erna Solberg måtte gå av som statsminister. Jonas Gahr Støre tok over. En rødgrønn allianse av Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjør nå regjeringen.
Den ble ikke påvirket av denne ukens valg, som var et rent lokalvalg for landets 15 fylker (län) og 356 kommuner. De to regjeringspartiene fikk en samlet tilbakegang på 9,3 prosentpoeng, men fortsetter trolig i minst to år til. Først i 2025 er det valg til Stortinget.
Høyre er Norges største parti, for første gang på 99 år.
Oppsummert:
- Mindretallsregjeringen bestående at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fått en svært negativ tilbakemelding fra velgerne
- Høyre er Norges største parti, for første gang på 99 år
- Arbeiderpartiet har mistet makten i de aller fleste av Norges store og mellomstore byer
- Klimaspørsmålet var viktig for velgerne, men Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjorde bare et middels bra valg. Velgerne går til partier som har tydelig politikk også på andre områder, som Venstre (Liberalt) og Sosialistisk Venstreparti (SV).
- Diskusjonene om privatisering av offentlige tjenester og eiendomsskatt har vært de største verdidiskusjonene i valgkampen
- I norske kommuner inngås det allianser mellom partier som ikke samarbeider i nasjonal politikk. Det er for eksempel en rekke eksempler på at Arbeiderpartiet og Høyre har valgteknisk samarbeid som gir det ene partiet ordføreren og det andre partiet varaordføreren i en kommune
- En rekke småpartier og lokale lister spiller en stor rolle i norsk politikk. I Kristiansand bystyre er det valgt inn politikere fra 14 forskjellige lister til de 57 plassene. Det er bare i noen få kommuner der ett parti har rent flertall
Lokalvalget ble altså en nådeløs tilbakemelding til regjering og særlig til Jonas Gahr Støre og hans sosialdemokratiske Arbeiderparti. For første gang siden 1924 er de ikke Norges største parti. De hadde ordføreren (borgmästaren) i alle de store byene i landet, men har nå mistet makten i byer som Oslo, Stavanger, Drammen og Kristiansand. I Bergen og Trondheim kan det samme skje.
For første gang siden 1924 er Arbeiderpartiet ikke Norges største parti.
I mange av disse byene har de borgerlige gått til valg på å senke eller oppheve eiendomsskatten, som har vært en av de store ideologiske sakene i denne valgkampen. De siste fire årene har det rødgrønne flertallet i flere av landets store kommuner dessuten kjempet mot friskoler, privatskoler og private eiere i eldreomsorg og barnehager. I Oslo er det brukt flere hundre millioner kroner på å «rekommunalisere» sykehjem for eldre under slagord som «Nei til bestemor på anbud».
Denne bølgen vil nå snu. Hjemmehjelpstjenester, helse- og omsorgstjenester («vården») og flere andre kommunale tjenester vil nå bli satt ut til private aktører. De nye flertallene åpner også for liberalisering av åpningstider. I mange kommuner har spørsmålet om søndagsåpne butikker vært et stort stridstema.
I mange kommuner har spørsmålet om søndagsåpne butikker vært et stort stridstema.
Krigen i Ukraina og høye strømpriser har hatt stor betydning for levekostnadene også i Norge de siste to årene. Det samme gjelder den store økningen i bankenes utlånsrenter, siden det er vanlig i Norge at folk eier sin egen bolig (finansiert med høye banklån).
Dyrtiden, som den kalles, har rammet dagens regjeringspartier, selv om de har hatt begrenset mulighet til å påvirke dette. Velgerne har også irritert seg over at det blir brukt store summer på å reversere sammenslåinger av kommuner, domstoler og politidistrikt, fordi regjeringspartner Senterpartiet har gått til valg på et utpreget distriktspolitisk program.
Oljelandet Norge skal også redusere klimautslippene, men hvordan det skal gjøres er blitt et stort politisk spørsmål. Motstanden mot vindkraft har vokst rundt i kommunene. Det er også skepsis til en planlagt, men veldig kostbar havvindutbygging.
Motstanden mot vindkraft har vokst rundt i kommunene.
Å elektrifisere det kraftkrevende prosesseringsanlegget på Melkøya i Finnmark, helt nord i Norge ble valgkampens største og dyreste utspill fra regjeringspartiene. På Melkøya kjøles naturgass fra Snøhvit-feltet i Barentshavet om til LNG (Liquid Natural Gas). Prosessen er energikrevende og drives nå av et gasskraftverk med store CO2-utslipp. Regjeringen presenterte fire uker før valget et forslag til løsning, som vil innebære at Melkøya skal drives av landstrøm fra vindkraftverk.
I dag er det store begrensinger i krafttilførselen i denne delen av Norge. Det er ikke kapasitet til andre industrielle satsinger dersom Melkøya skal ha landstrøm og kraftnettet ikke bygges ut.
For statsminister Jonas Gahr Støre er derfor vindkraftutbygging i nord et av de viktigste skrittene Norge tar for å få ned utslippene. Men prosjektet har møtt mye motstand, på grunn av høye kostnader, frykt for økte strømpriser og frykt for at det lammer den øvrige industrien i Nord-Norge. Klassiske naturverninteresser er også mot å ødelegge store områder med vindturbinutbygging og det hevdes også at dette ikke tar tilstrekkelig hensyn til urbefolkningens (samenes) rettigheter. Støres regjeringspartner, Senterpartiet, fikk en av sine kraftigste tilbakeganger i Finnmark, på grunn av denne striden.
Lars Helle
Gillar du det du läste? Teckna en prenumeration på Liberal Debatt!